|
Alt du trenger å vite om pyramidespill og hva som kjennetegner de.
Historie
Pyramidespill kommer i mange varianter. De første bestod av kjedebrev, distribuert med 5–10 navn og adresser. Mottakeren ble bedt om å sende en liten sum penger, for eksempel 10 kroner, til den første personen på listen. Deretter ble han bedt om å stryke den første personen på listen, flytte de andre ett hakk opp, og legge seg selv til nederst. Så skulle han videredistribuere kopier av kjedebrevet med den nye navnelisten. Denne prosedyren skulle forhåpentlig ende med at brevet ble distribuert i så mange ledd at han selv havnet øverst og fikk inn penger fra andre.
For at disse systemene skal lykkes kreves det en eksponensiell vekst av nye medlemmer. Dette er opphavet til navnet «pyramidespill», fordi hvert nivå må være større enn det forrige. Dessverre viser enkel analyse at etter noen få ledd ville verdens totale befolkning måtte eksistere for at tidligere medlemmer skal tjene penger. Dette er umulig, og matematikken i denne typen systemer garanterer at den store majoriteten av deltakere vil tape alt de setter inn i spillet.
Veldig store pyramidespill ble startet opp i tidligere Sovjet-stater, hvor folk hadde lite kjennskap til aksjemarkedet, og ble lurt til å tro at inntjeninger på 1000% var mulig. Notoriske eksempler var pyramiden MMM i Russland og flere pyramidespill i Albania. Lovlighet
Selv om pyramidespill er blitt forbudt i mange land finnes de fortsatt i ulike varianter. Spill som ikke involverer annet enn rene pengeoverføringer oppover i pyramiden har forsvunnet, men mange av de nye pyramidespillene utgir seg for å være salgskanaler for produkter.
I Norge er pyramidespill forbudt i følge lotteriloven. Som et tiltak etter kollapsen i pyramidespillene T5PC og WGI vurderer myndighetene å innskjerpe loven på dette området.
Identifiserende trekk
Et særtrekk ved pyramidelignende systemer er at produktene som selges har liten egenverdi, eller selges til en pris som ikke gjenspeiles i det frie markedet. Eksempler inkluderer «produkter» som brosjyrer, CD-er etc. med lite annet innhold enn å fortelle kjøperen hvordan han skal verve nye medlemmer. Kostnadene for disse «produktene» kan komme opp i tusenvis av kroner. En vanlig Internett-versjon består av salg av dokumenter med tittelen «How to make $1 Million on the Internet" og lignende.
Et annet eksempel er et produkt som selges for mer enn vanlig markedspris for det samme eller tilsvarende produkter, slik at bare personer som er med i pyramiden vil kjøpe det. Den eneste veien å tjene penger er dermed å rekruttere flere og flere personer som også betaler mer enn de skulle for produktet. Differansen mellom produktets markedsverdi og den oppblåste salgsprisen er det som i disse tilfellene går oppover i pyramiden.
Hovedtrekk ved et pyramidespill er:
Vagt formulerte løfter om utrolige potensielle inntekter.
Ingen produkter, eller produkter solgt for langt over markedspris.
At inntjeningen i hovedsak kommer av å verve nye medlemmer, eller av salg til medlemmer som skal bruke produktene selv, men ikke videreselge.
En tendens til at bare de første som blir med tjener penger.
Forskjellen mellom dette og legitime bedrifter basert på multi-level marketing er at i de sistnevnte kan en fornuftig fortjeneste komme fra å bare selge produkter til ikke-medlemmer, uten at man er nødt til å verve nye medlemmer. Noen av disse MLM-bedriftene gir også medlemmer belønning for å verve nye medlemmer. Den viktige forskjellen er at den primære måten å tjene penger er ved vanlig salg til ikke-medlemmer.
Finansielle pyramider i det tidligere Sovjetunionen
Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble befolkningen i mange land østeuropeiske land lurt med i finanspyramider. En medvirkende årsak til disse pyramidenes omfang var at befolkningen i disse landene hadde lite erfaring med hvordan et fritt marked fungerer, ettersom disse landene tidligere var styrt av planøkonomi.
Kilde:Wikipedia
Please log in or register to add comment
|
